Faktaark om fugleinfluensa og influensapandemiberedskap
29/07/2008 ::
Epidemiologi
- De tre influensapandemiene forrige århundre (spanskesyken, asiasyken og Hong Kong-syken) hadde alle opphav fra fugl. Det er derfor sannsynlig at også neste pandemivirus har opphav fra fugl. En ny influensapandemi vil komme en eller annen gang. Når den kommer og hvilket virus som vil forårsake den vet vi ikke.
- Hvor alvorlig en ny pandemi blir, er umulig å si noe sikkert om. Det er også avhengig av hvor smittsomt det nye viruset blir. Den verste influensapandemien vi kjenner til var spanskesyken med 20-50 millioner dødsfall i verden, 15 000 i Norge. Dette vil tilsvare i underkant av 30 000 dødsfall i Norge i dag. En ny pandemi kan også bli som en vanlig influensasesong bare med en del flere syke.
- For at et fugleinfluensavirus skal kunne smitte lett mellom mennesker må det endre seg, enten ved å mutere eller ved at et influensavirus fra fugl og et fra menneske blander seg hos et dyr eller menneske slik at et nytt virus oppstår.
- Utbruddet av fugleinfluensa i Sørøst-Asia er alvorlig fordi det er et stort og langvarig utbrudd. Så lenge det pågår, er det en risiko for at dette fugleviruset kan forårsake en ny influensapandemi. Dette har heldigvis ikke skjedd ennå. Vi vet heller ikke om det er dette fugleinfluensaviruset som nå sirkulerer, som vil utvikle seg til et pandemisk influensavirus.
Pandemiberedskap
- Verdens helseorganisasjon, WHO, har anbefalt at alle land lager en beredskapsplan mot influensapandemi. Norge har også gjort det, se www.fhi.no/artikler/?id=28314.
- Influensa (pandemisk virus eller ”vanlig”) smitter mellom mennesker som dråpesmitte. Inkubasjonstiden er 1-3 dager. En person er smittsom fra symptomstart og 3-5 dager framover. Smitten kan skje direkte ved hosting og nysing eller indirekte via hender, dørhåndtak og liknende.
- God håndhygiene er alltid viktig, også under influensautbrudd. Spritbaserte hånddesinfeksjonsmidler er bedre enn såpe og vann når hendene ikke er synlig skitne, og gjør en uavhengig av tilgang på rennende vann.
- Kirurgisk munnbind (ikke tynne rispapirutgaver) beskytter mot direkte dårpesmitte, men vær oppmerksom på at virus lett kan komme i munnen fra hendene når en tar munnbindet av eller på.
- En influensavaksine er vanligvis virksom mot tre ulike virusvarianter. Sammensetningen bestemmes av WHO to ganger i året. Ved en pandemi med et helt nytt virus, vil vi sannsynligvis ikke ha en virksom vaksine tilgjengelig ved beygynnelsen av pandemien fordi det tar tid å finne et en egnet viruskandidat og å produsere vaksinen.
- Det finnes to medikamenter som virker mot influensa. Det ene gis som kapsler eller mikstur og kan egne seg i beredskapssammenheng og omtales nedenfor.
Oseltamivir (Tamiflu ®)
- Virker mot alle typer av influensa som smitter mennesker, også fugleinfluensa, men ikke mot andre virus enn influensavirus. Medikamentet kan både gis forebyggende for å hindre at smitte utvikler seg til sykdom og som behandling av dem som allerede er syke. Det er rapportert få bivirkninger, for det meste ufarlige, mage- og tarmplager. Holdbarheten til kapslene er foreløpig satt til 4 år, sjekk utløpsdatoen ved kjøp.
- Forebygging: 1 kapsel á 75 mg daglig så lenge beskyttelse er påkrevet, dvs så lenge en er utsatt for smitte eller i påvente av at en gitt vaksine skal få effekt. En person som bruker oseltamivir forebyggende vil ikke være smittsom for andre, og vil for eksempel ved en evakuering ikke bringe smitten med seg ut.
- Behandling: 1 kapsel á 75 mg 2 ganger daglig i 5 dager. Barn 1-12 år skal ha lavere dose, se f.eks. www.legemiddelverket.no og søk under ”Preparatomtale”. Behandling må påbegynnes innen 2 døgn etter symptomstart for å ha effekt. Reduserer varighet av sykdom med 1-2 dager ved vanlig influensa og mildner symptomer. Bedre effekt jo tidligere etter symptomstart en begynner.
23.12.2004Bjørn G. IversenFolkehelseinstituttet